Heidis RotteFAQ

Rotter som kjæledyr
av Heidi Sjursen

1. Hvorfor rotte som kjæledyr?
Rotter blir av mange oppfattet som skitne og ekle dyr som roter rundt i bosspann og på søppelfyllinger. Mange fordommer har nok sitt utspring fra at det var den svarte rotta, Rattus rattus, som bragte med seg Svartedauden til Europa på sine loppebefengte poter. Kloakkrotter er et kjent begrep, og det er ikke spesielt hyggelig om man møter på ei feit rotte i en mørk kjeller. Men rotta har også blitt domestisert, på lik linje med katt, marsvin og fugler, og mange finner stor glede i å holde disse som kjæledyr. Kjæledyrrottene er av arten brun rotte, Rattus norvegicus, som er den samme arten som man vanligvis finner ute i naturen. Den brune rotta har langt på vei utkonkurrert den svarte, delvis fordi den er mindre folkesky og har høyere utviklet sosial oppførsel. Å holde rotte som kjæledyr er en interessant men krevende hobby. Rotter er svært intelligente, noe som gjør at de egner seg godt til vitenskapelige adferdsstudier. Det betyr også at en rotte i fangenskap skal ha noe å beskjeftige seg med, ellers mistrives den. Den er svært nysgjerrig, og vil utforske alt dersom den får muligheten til det - fra ledningene under datamaskinen din til det halvåpne vinduet i 4. etasje…det er ikke vanskelig å forestille seg at ting kan fort gå galt. Det tar en del tid å sørge for at rottene trives som kjæledyr, men når du lykkes, kommer betalingen i form av en ivrig, hengiven rotte som er en like god kompis som en hund!

2. Før rottene kommer i hus.
Det første man bør tenke på er om man faktisk har tid til å ta seg av en slik liten fyr (eller dame). Kan du sette av en time pr. dag til lek, stell og kos? Har du mulighet for å få noen til å passe rotta dersom du skal bort en helg? Hva med når du skal på ferie? Kommer din livssituasjon til å endre seg i løpet av de neste 3 årene slik at du kanskje må gi bort dyret? Er du sikker på at du ikke har allergi ovenfor rotter? Den verste unnskyldningen jeg ser for å kvitte seg med kjæledyr er allergi - slikt kan man ofte teste på forhånd, ved å låne en rotte for en ukes tid. Slik ser du også om rotte er et kjæledyr som passer for deg. Dessverre kan noen utvikle allergi etter en viss tid med dyr i huset, og det er det selvsagt ingenting å gjøre med.

Det neste man bør tenke på er hvor mange rotter man skal ha. Jeg anbefaler alltid å ha minst to rotter sammen, da rotter er meget sosiale dyr. Selv om du planlegger å tilbringe masse tid sammen med rotta, kan dessverre ikke et menneske erstatte den sosiale kontakten som finnes rotter imellom. Det er heller ikke mer arbeid med to enn med en, så lenge du velger to av samme kjønn! Snarere tvert imot, har du to rotter trenger du ikke å få dårlig samvittighet om du en enkelt dag ikke har tid til å leke like mye med rottene - da har de jo hverandre. Enslige rotter blir ofte svært ensomme, og det kan gi seg utslag i stress eller apati, som igjen er god grobunn for sykdommer. Det er heller ikke vanskeligere å temme to rotter enn en. Rotter som har rottekamerater er tryggere og roligere enn andre. Det kan også noen ganger virke som de utfordrer hverandre litt - hvem tør å snuse først på hånden? Hvis du tør, så tør jeg!

Til sist bør man sørge for at man har det nødvendige utstyr før rottene kommer. Et stort bur, mat- og vannskål, strø til buret, og ikke minst mat. Man bør også velge en egnet plassering for buret. Det bør ikke utsettes for direkte sollys, heller ikke trekk eller kulde, men i et godt ventilert rom med jevn temperatur. Rotter foretrekker stuetemperatur (20-24 grader), hvor de også har optimal vekst og reproduksjon. Luftfuktigheten bør ikke være under 50%. Lysnivået skal følge normal dag/natt-svingning, men man skal passe på å ikke ha for sterkt lys i rommet. Ca 130 lux inne i buret er optimalt, og rundt 200 lux i selve rommet er akseptabelt på dagtid. Ved for høy lysintensitet kan spesielt rødøyde rotter få øyenskader. Å plassere buret på soverommet kan være en dårlig idé - rotter er fra naturens side nattaktive, og det er utrolig hvor mye som skal styres med og flyttes på i løpet av en natt...

3. Hvor, når, og hvilken rotte?

Jeg anbefaler å kjøpe rotter av oppdrettere. Nå finnes det seriøse rotteoppdrettere i både Norge, Sverige og Danmark. Bruk litt tid på å finne en oppdretter som fyller de krav du har. Ikke kjøp den første rotta du kommer over i en dyrebutikk, uten å vurdere helse og gemytt. Ta kontakt med en rotteklubb (se linklisten), det går sjelden mer enn et par måneder før det averteres rotteunger til salgs. Fordelene med å kjøpe fra privat oppdrett er mange. Seriøse oppdrettere velger ut foreldredyrene med omhu, og avler ikke på dyr som kan føre genetiske defekter eller dårlig gemytt videre til ungene. Man kan være sikker på at både foreldre og rotteunger har fått alle de viktige næringsstoffer for å skape grunnlag for et langt og godt liv. I tillegg har rottene blitt sosialiserte fra de er små, og er håndtamme allerede når du får dem med hjem. Slike rotter er tryggere og roligere enn rotter som har vokst opp i et overfylt bur i en dyrebutikk. Seriøse oppdrettere kan se forskjell på hanner og hunner når ungene er helt små, og vil skille dem før de blir kjønnsmodne. Mange dyrebutikker har hanner og hunner i samme bur, og man risikerer å få med seg en gravid rotte hjem. Hannene kan gjøre sine søstre (eller sin mor) gravid allerede fra de er 6 uker gamle. En ekstra bonus ved å kjøpe fra en oppdretter er at de "fancy" fargene og typene, som for eksempel blå, fawn, dumbo og rex ofte finnes bare der :)

Enten du kjøper fra oppdretter eller dyrebutikk, skal rotteungene ikke tas fra moren før de er minst 5 uker gamle. Det er viktig for ungene å lære god rotteskikk og -bruk, og kunne søke trygghet hos mor, samtidig som de sosialiseres med mennesker.

Som beskrevet under punkt 2 skal man helst ikke holde en rotte alene i et bur. Spørsmålet er da om man skal ha hanner eller hunner, for man kjøper ikke en av hvert kjønn når man er nybegynner. Det er fordeler og ulemper med både hannrotter og hunnrotter: Hunner er mest aktive, der er det sjelden tid til å sitte stille på fanget og kose! Spesielt unge hunnrotter kan være nesten hyperaktive, de har det så travelt med å undersøke alle kriker og kroker at det ikke blir et stille øyeblikk når de er ute på vandring. Det kan derfor ofte være mest underholdning i en familie med hunner. Hannene er gjerne roligere, nesten litt late, spesielt når de blir voksne. De er også ofte mer kosete enn hunnene, så hvis du helst vil ha en gjeng med sofaputer kan hanner være det beste valget. Man skal selvfølgelig være klar over at det er store individuelle forskjeller, det er jo det som gjør rottene til de spennende kjæledyr de er, men mye kan også komme an på hva de blir vant til. Begge kjønn har en tendens til å markere (tisse litt) når de er ute av buret, hannene gjerne mer enn hunnene. Det lukter også litt sterkere av hannrottenes urin, men skifter du ofte strø i buret er det ikke noe problem. Hvis man av en eller annen grunn må sette sammen en rotte av hvert kjønn bør man kastrere hannrotten. Dette bør gjøres før de møtes første gang, og han må være minst 10 uker gammel (mange dyrleger foretrekker å vente til de er enda større). Husk at det alltid er en risiko med narkose, spesielt på så små dyr.

Et godt tips for å velge ut en rotte, særlig fra dyrebutikk, er å stikke hånden nedi buret og se hvilke som kommer bort for å snuse. En uredd, nysgjerrig rotte er lettere å temme enn en innadvendt, sky rotte. Men det kommer til syvende og sist an på hvor mye arbeid du selv legger i å få den håndtam - det krever tålmodighet!

4. Temming og håndtering.

Det er lett å temme en rotte, nettopp fordi den er så nysgjerrig. Når du kommer hjem med en ny rotte, la den først bli trygg på buret sitt, det er dens "fristed" og eneste gjemmested. La den få ro og fred de første dagene, mens du sitter rolig ved buret og snakker til den. Da blir den kjent med stemmen og lukten din. Begynn så med å putte hånden forsiktig inn i buret og hold frem en godbit. De aller fleste rotter klarer ikke å motstå dette. Gjør du dette en del ganger daglig lærer den at hånden din er en positiv ting, og at når du kommer bort betyr det godbiter! Etterhvert vil den komme springende og stikke snuten ut mellom sprinklene i buret når du kommer bort. Stikk ikke fingeren inn mellom sprinklene, da tar den seg gjerne uforvarende et jafs fordi den tror du kommer med godsaker. Åpne døren og hold hånden innenfor døråpningen. Det kan gjerne ta et par uker før den er helt håndtam, så mist ikke tålmodigheten. Etterhvert tør den å klatre ut på hånden, la den springe litt rundt på utsiden av buret, men sørg for at den hele tiden kan søke i sikkerhet tilbake inni buret. La tilvenningen gå i rottas tempo, og ikke press eller stress den, så vil den snart begynne å utforske området rundt buret. Pass også på at den ikke kan stikke av i de første ukene, mens den ennå er litt utrygg på omgivelsene rundt seg. Det kan da være vanskelig å få tak i den i igjen! (Se under). Det er viktig at den blir vant til at du tar rundt den og løfter den opp, slik at det ikke blir umulig å fange den inn etter at den har vært ute. Løft aldri en rotte etter halen eller beina, men ta et godt tak rundt kroppen like bak forbeina. Ikke klem! Løft så rotta forsiktig opp og legg en hånd under rompa på den for støtte.

En tam rotte biter ikke, så sørg for at den bare assosierer hånda di med positive ting. Den kan godt finne på å gnage litt på deg, men aldri så det gjør vondt. Dersom en tam rotte biter så du blør, er det noe galt. Da er det viktig å finne ut om den er syk, har vondt noe sted, eller er den gravid? Gravide rotter blir gjerne litt ampre til tider…

Mange rotter elsker å sitte inni genseren og få være med deg rundt omkring. Det kan nok svi litt hvis den rasper deg med klørne, mennesker er kjedelige sånn, de har ikke en masse pels å klamre seg fast i. Vask deg godt etterpå, rotteurin kan fremkalle allergiske reaksjoner. Når rottene er ute av buret bør du aldri forlate rommet, men hele tiden ha et øye på hva de foretar seg. Det er mye i et rom som kan være skadelig for rotter. Ledninger, planter (jeg husker aldri hvilke som er giftige, så det er bedre å være på den sikre siden og forby all plantegnaging), dører som plutselig åpner eller lukker seg, ting som kan falle ned… Nysgjerrigheten tar ofte overhånd og rottene klatrer overalt, det er lett å komme borti noe. Selv om man har et stort bur blir det kjedelig å sitte inni der hele dagen, så en tur ut av buret hver dag er å foretrekke. Husk at rotter gnager på alt de får tak i, det kan lett bli hull i duker, sofatrekk eller enda verre, ledninger, om du ikke passer på. Rotter tåler også å bli tatt med ut i friluft hvis det ikke blåser eller er kaldt. Selv om tamrotten er samme art som den som lever ute i naturen har mange generasjoner med kjæledyravl gjort den adskillig mer ømfintlig for temperatur og vind. Men sørg hele tiden for at den ikke har mulighet til å stikke av ute, la den ikke gå løs! Husk at det er mange ting der som kan skremme en ellers tam rotte, det er ikke det samme som å vandre rundt i stuen din. Forsvinner den for deg når du er ute er sjansene minimale for at du finner den igjen, og den vil ikke kunne overleve alene ute.

Hvis uhellet er ute og en rotte forsvinner, enten inne eller ute, er det noen triks man kan gjøre for å lokke den tilbake. Det viktigste er å ikke stresse og rope eller trampe omkring. Bevar fatningen, sett deg ned på det stedet du sist så rotta, og sitt helt stille en stund. Rotter klarer ikke å bevege seg helt lydløst, så om den er i nærheten vil du snart høre rasling og tusling. Når du har lokalisert den utstyrer du deg med godbiter, og prøver å lokke forsiktig. Hvis du vet at rotta ikke frivillig lar seg fange selv om den kommer frem, ha et stort håndkle i nærheten som du kan kaste over den når den viser seg. Så kan du plukke den opp uten å være redd for å bli bitt eller å klemme den. Hvis rotta er så skremt at den ikke frivillig kommer ut, kan du hente buret eller en liten eske, som du så setter like ved der rotta gjemmer seg. Sørg for at rotta lett kan smette inn i esken/buret, og utstyr det med vann og masse god mat. Det kan være nødvendig å vente til det blir mørkt før rotta tør å bevege seg ut, men til slutt blir den sulten og er nødt til å bevege på seg. Et kjent og innbydende bur eller en eske full av godbiter og for eksempel avispapir til å bygge seg et rede i er uimotståelig for en sulten og skremt rotte. Et forsvinningsnummer ender som regel godt (ihvertfall for rotta), slik som i denne historien fra virkeligheten.

5. Buret.

Det hender jeg får spørsmål om hvor stort bur en rotte må ha. Det er det vanskelig å svare på, for det kommer an på hvor mye den får være ute. Kjøp et så stort bur som mulig (og som du har plass til). Selv om du har bare en eller to rotter trenger de mye plass, det er ikke sånn at størrelsen på buret kommer an på hvor mange rotter du har. Marsvin- og kaninbur er fine, men du må ofte sette på ekstra sprinkler så rottene ikke kan komme seg ut. Burene som selges i dyrebutikkene som hamster- og rottebur er som regel for små, men man kan sette flere sammen. Rotter elsker å klatre, så å bygge i høyden er fint. Akvarier er sjelden noen god ide til rotter, da de er for tette og det blir for lite ventilasjon. Ammoniakknivået stiger fort når rottene tisser i et dårlig ventilert bur. Husk at buret bør rengjøres skikkelig, gjerne med svakt eddikvann, ca en gang i måneden eller annenhver måned avhengig av hvor mye rottene dine griser. La buret tørke helt før rottene settes tilbake. Selv bygget jeg et stort bur til mine rotter av en gammel bokhylle i tre, som jeg har kledte med hønsenetting. Hyllene var belagt med linoleum, som var lett å rengjøre. Buret er nå erstattet av et chinchillabur i påvente av at et nytt bur skal bygges. Jeg har funnet ut at det er en stor fordel å også ha et litt mindre bur som jeg setter rottene i når jeg skifter i det store, hvis de skal være med på reise, eller til dyrlegen. Det er også en fordel å ha dersom en av rottene blir syk, så den kan isoleres fra de andre og ikke spre smitten, og samtidig få være i fred.

Innred buret med hyller av tre eller giftfri plast, unngå sprinkler til hyller og bunn da dette lett kan forårsake fotskader. De fleste rotter føler seg tryggest hvis de har et hus de kan krype inn i, jeg synes det er greit å ha et hus som er rottenes fristed, vil de være i fred går de inn der. Rotter kan jo ikke fortelle deg at "i dag er jeg trøtt fordi jeg var så opptatt med å flytte rundt på ting i hele natt" når du vil ha den med ut og leke…. Hengekøyer har vært høyt elsket av alle mine hannrotter, man kan kjøpe hengekøyer beregnet på ildere i dyrebutikken eller man kan lage dem selv. Legg ikke for mye penger og arbeid i det, sjansen er stor for at den blir gnagd i stykker etter hvert. Ellers er det bare fantasien som setter grenser for hvordan man innreder buret. Stiger, tau, grener, pappruller, det meste kan brukes. Bare pass på at det ikke er skarpe kanter, og dersom noe blir tygd i stykker kan det bli små splinter og biter de kan sette i halsen (dette gjelder spesielt plast!).

Som strø i buret anbefaler jeg for eksempel Farmers fra Vitakraft, som er et biprodukt fra kornproduksjon. Det er sammenpressede pellets uten tilsetningsstoffer, og jeg synes det fungerer fint. Jeg lette en stund før jeg fant noe passende, fordi de fleste dyrebutikker (og dagligvarehandler) bare selger sagflis/spon. Slike produkter lages for det meste av gran og furutre, som er giftig for smågnagere, og jeg anbefaler å finne andre løsninger. I NTF har vi et supert tilbud til våre medlemmer, som kan kjøpe sagflis av osp. Jeg bruker dette nå, og er veldig fornøyd! Mange rotter er flinke til å selv holde buret rimelig rent, de velger seg ofte ut et "favoritthjørne" hvor de gjør fra seg. Dermed er det relativt enkelt å bare grave ut strøet i den delen av buret ofte, og skifte alt det andre strøet ca en gang i uken. Man kan også lære rottene til å bruke kattebakker eller lignende "fat" hvor man har strø.

6. Mat og drikke.

Rotter er omnivore, det betyr at de slik som oss mennesker kan spise både dyr og planter. Man bør kjøpe et tørrfor som er spesielt beregnet for rotter, det gnagerforet som selges i dagligvarehandelen er dessverre ikke godt nok da det ofte inneholder store mengder alfalfa, som rottene ikke spiser, og det som blir igjen er lite variert og næringsfattig. Et kvalitets-rottefor fra dyrehandelen er nødvendig for at rottene skal få i seg det de trenger. Har ikke din dyrebutikk noe som egner seg, be om at det blir tatt inn, eller bestill over internett. I NTF har vi et supert tilbud til våre medlemmer, som kan kjøpe høykvalitets rottefullkost. Jeg bruker dette nå, og både jeg og rottene er veldig fornøyde!

Tidligere ble det anbefalt at man alltid skulle ha en full skål med tørrfor tilgjengelig i buret til rottene, men det er ting som tyder på at mange rotter da overspiser, eller bare plukker ut de bitene de liker best. Derfor bør man sørge for at det meste i skålen blir spist opp før man fyller på, og følge med at det ikke er en i flokken som spiser ensidig kost. Det er også en god ide å veie rottene regelmessig.

Selv om et godt tørrfor inneholder alt rottene trenger, er det alltid fint med litt variasjon. Friske grønnsaker, frukt, små kjøttbiter (uten for mye salt), fisk, egg, pasta, ris… kort sagt det samme som vi selv spiser. Husk å fjerne slik mat etter en tid dersom rottene ikke spiser opp alt, det kan lett bli bedervet, og selv den tøffeste rottemage kan få diaré. Tørt brød er godt for å holde tennene fine og sterke, rottetenner vokser hele livet og må slipes. Hører du noen gnisselyder fra rottene er det fordi de gnir tennene mot hverandre.

Rottene skal alltid ha tilgang på vann. Man bør ha en vannflaske som henges på burveggen, for en skål med vann vil bli alt for fort skitten. Hvis du ikke vet om rottene er vant med den type flaske, følg nøye med de første dagene slik at rottene ikke blir dehydrerte. Vannet skal skiftes hver dag, og både vannflaske og matskål skal rengjøres grundig. Vitamintilskudd er sjelden nødvendig hvis rottene får variert kost. For mye godsaker er ikke bra for verken rotter eller andre dyr, de kan lett bli feite eller underernærte ettersom de da ikke vil spise vanlig tørrfor. Yoghurtdrops som belønning engang iblant er bra. Mais er også velegnet som godbiter, og så det er sunt.

Litt om proteiner, litt om slanking og kaloribehov, og noen bilder som viser rotter i forskjellige "vektklasser".

7. Aktivisering

Rotter skal aktiviseres daglig, for å ikke kjede seg. Her må man bruke fantasien! Hvis rottene får komme ut og springe, men foretrekker å ligge på fanget og bli klødd, skal man være påpasselig med at de likevel får litt mosjon og får brukt hjernen. Man bør som sagt la rottene få komme ut av buret hver dag, ca en time pr dag eller mer. Finn et rom uten for mye ting og tang, for eksempel i gangen, hvor du kan lukke døren og ha full oversikt over hvor rottene befinner seg. Er det umøblert kan du legge frem pappesker, aviser og gamle t-skjorter som rottene kan kose seg med. Det er kjempegøy å sitte og følge med på rotter som løper etter hverandre og lekesloss, og du får samtidig et lite innblikk i hvordan rottene "fordeler" rangordningen seg imellom.

Jeg gir mine rotter avogtil en tom pastilleske som jeg har puttet yoghurtdrops eller annet rotte-godteri inni, eller en toblerone-eske som jeg smører et tynt lag peanøttsmør innerst inni - da holder de seg engasjert en stund med det. Man kan kjøpe "hamsterhjul" som er store nok til rotter, men da skal det være av typen uten sprinkler, så de ikke kan få halen i klem. Katteleker egner seg også for rotter, de "jakter" på fjær og trådsneller som man drar bortover gulvet. Har man lyst og energi kan man bygge en labyrint, som rottene så kan leite etter godbiter i. De blir veldig fort racere i labyrinten! Man kan også gjemme mat rundt omkring i buret før man fyller matskålen, så rottene må snuse seg frem til noe å spise.

I Sverige er det blitt veldig populært med agility (hinderbane) til rotter. Man kan få kjøpt ferdiglagde hindre eller man kan lage dem selv. De har konkurranser hvor de kårer den flinkeste agilityrotta. Dette synes rottene er veldig gøy, og mange er utrolig flinke!

8. Å introdusere nye rotter.

Har man en eller flere rotter og skal anskaffe en til, finnes det en del triks man kan gjøre for at den nye lettere skal bli godtatt av gjengen. Husk at de skal være av samme kjønn dersom man ikke planlegger rottebarn. Det er sjelden noe problem å introdusere nye rotter, men er du usikker på om de kommer til å godta hverandre, så la de møtes på nøyrtal grunn først. Det vil si et sted hvor ingen av dem har fått gå omkring og markere territorie. Har du en som er mer dominant enn de andre kan det være en god ide å la den nye hilse på de mer underdanige først, har den først blitt akseptert av dem blir den lettere akseptert av lederen. Dette fordi den da får litt av de andres "lukt", rotter gjenkjenner flokkmedlemmene på lukten. Ikke bli redd om det virker litt voldsomt til å begynne med, den nye vil sannsynligvis få gjennomgå en stund for at den skal finne sin plass på rangstigen. Men følg nøye med, blir det voldsom slosskamp må du adskille dem. Rotter viser sin dominans ved å holde hodet høyere enn motstanderen, ved å stritte med pelsen, ved å hoppe sidelengs på stive ben, og å "tvangssnuse" eller "tvangspusse" på hverandre. Man ser ofte ukjente rotter stå og strekke hals mot hverandre. Den dominante rotta kan finne på å tråkke på de andre og å legge dem på rygg for å holde dem i sjakk, dette er helt naturlig. Blir det helt umulig å sette dem i samme bur kan du dryppe en liten dråpe duftolje i nakken og over halen på dem begge, og la dem møtes i korte perioder på et nøytralt sted. Du kan også begynne å flytte ting mellom burene, for eksempel matskåler, "brukt" strø, sovehus o.l. slik at de blir vant til hverandres lukt. Da virker ikke lukten fra inntrengeren så truende for sjefen, og han kan lettere akseptere at det er plass til en til.

Mange ganger kan det være lurt å holde den nye i "karantene" en ukes tid før den blir introdusert til de andre. Hvis du har mistanke til at den har et myco-utbrudd (se under punkt 10), og ikke vil at de andre skal smittes, hvis den har lus eller midd (dessverre ganske vanlig hos rotter fra dyrebutikker), eller hvis den er spesielt engstelig og du vil temme den litt først. Holder du rotter adskilt pga. sykdom skal du huske på at mange sykdommer (og parasitter) kan smitte ved berøring, så vask hendene godt og skift klær før du flytter deg mellom burene.

9. Rottespråk.

Rottene sender ut en masse signaler hele tiden, som vi mennesker ikke forstår. Men studerer du rottene dine grundig, og følger med når de interagerer med hverandre, kan du likevel lære litt om rottenes språk. På denne siden har jeg lagt ut noen bilder og litt forklaring av noen av rottenes måte å signalisere til hverandre. Jeg lærer stadig noe nytt, og kanskje du kan hjelpe meg?

10. Sykdom.

Dersom du har mistanke til at det er noe i veien med rottene dine, kontakt en veterinær. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Rotter blir sjelden alvorlig syke dersom de får riktig stell, men noen ganger er man uheldig. Hvis rottene slutter å spise, har diaré i mer enn et par dager sammenhengende, nyser eller hoster mye, har rennende øyne eller nese (rottesnørr og tårer har en rødbrun farge), er slappe og uinterresserte i hva du foretar deg, ikke steller pelsen sin, ikke vil ut av buret, eller hyler når du rører ved dem, er det på tide med et besøk hos dyrlegen. Merk: Noen rotter bruker en svak pipelyd for å fortelle deg at de helst vil være ifred dersom du prøver å løfte dem ut av buret. Det trenger ikke å bety at den er syk, det er bare rottenes måte å kommunisere med deg på. Kjenner man rottene sine godt ser man fort når noe er galt. Jeg har lagt ut noen bilder jeg tok av en av mine rotter da hun var syk.

Noen vanlige sykdommer og symptomer:

Mycoplasmose:	En vanlig luftveisinfeksjon. Man antar at så å si alle tamrotter er infisert med en mikroogranisme som heter Mycoplasma pulmonis, men den er sjelden til større plage for dyret. Blir den tungpustet eller nyser ofte, det "piper" eller rasler når den puster, eller det renner fra øyne og nese, trenger den behandling med antibiotika. Mer detaljer om myco finner du her.
Hudproblemer, kløing:	Dette kan skyldes flere ting, men kan ofte være et resultat av ubalansert foring. Kutt ned på fet mat som nøtter, solsikkefrø og lignende, eller på mengden proteiner. Noen rotter kan også være allergiske for høy eller andre typer burstrø, så prøv å fjerne dette for en periode og se om problemet bedrer seg. Gjør det ikke det kan en tur til veterinæren fortelle deg om det er noe mer alvorlig på ferde. Rotter kan få lus og midd, den vanligste pelsmidden hos rotter er Radfordia ensifera, og den vanligste lusearten er Polyplax spinulosa. Noen ganger kan du oppdage det selv, andre ganger må hud- eller pelsprøver inn under lupen for å få det bekreftet. Midd og lus på rotter smitter ikke til mennesker eller andre dyr, men smitter mellom rotter. Derfor er det en god regel å isolere en ny rotte fra resten av gjengen i en ukes tid, vaske grundig alt nytt utstyr fra dyrebutikken før det settes i buret, fryse høy osv. Som oftest lever ikke rotteparasitter lenge uten en rotte, men enkelte tropiske middarter (og lopper) kan transporteres med høy og annet strø. Midd og lus behandles med medisin som man får hos dyrlegen (ofte ivermectin/ivomec).
Klumper på ører og hale:	Dette skyldes en annen middart som kan angripe rotter, nemlig øreskabb, Notoedres muris. Denne var tidligere svært sjelden, men har dessverre blitt mer og mer vanlig. Den oppdages ved at rottene får skjellaktige klumper på øreflippene, rundt nesen, på halen eller på beina (alle hårløse områder). Se bilder her! Det klør ikke til å begynne med, men hvis rottene ikke blir behandlet kan det utvikle seg og bli svært plagsomt. Behandles med medisin som man får hos dyrlegen (ivermectin/ivomec), enten som sprøyte eller oralt. Det hjelper ikke å spraye pelsen, da denne midden lever under huden.
Svulster:	Spesielt når rotter blir gamle, kan det lett utvikle seg kreftsvulster. Svulstene kan dukke opp nesten hvor som helst på kroppen. Både hann- og hunnrotter kan få svulster, men hunner er nok mest utsatt. Man kjenner det som en liten klump under huden, som stadig vokser seg større. Svulstene kan bli ganske store, men noen ganger er det mulig å fjerne dem uten alt for store komplikasjoner. Problemet er at hvis det første har begynt å utvikle seg svulster kommer de gjerne igjen, og da kan det bli mange operasjoner etter hvert. Det finnes mange forskjellige typer av kreftsvulster hos rotter, noen ganger kan dyrlegen fortelle deg om det er noe som lar seg operere bort. Det er et vanskelig valg å ta dersom rotta må avlives, men ofte kan det være det eneste rette hvis en stor ondartet svulst ikke lar seg fjerne. Dyrleger er som oftest ærlige og svarer på når det er best å la en rotte få slippe mer. Ikke alle klumper er kreftsvulster, men er du usikker så ta en tur til dyrlegen.
Hodeveiving/ head tilt:	Alle rotter er nærsynte, men noen, spesielt rotter med røde øyne, har ekstra dårlig syn. Det hender du kan se dem sitte og veive hodet frem og tilbake, dette er helt normalt. De gjør det for å kompensere for sviktende dybdesyn. Når de beveger på hodet får de det til å se ut som om ting som er nær dem flytter seg mer enn ting som er lengre unna (parallakseforskyvning), og kan dermed bedømme avstanden til det de ser. Rotter er mer avhengig av lukt og lyd enn av synet, så en rotte med dårlig syn trenger ikke å ha noe stort handicap. Men vær obs dersom rotta holder hodet konstant på skrå, det kan tyde på en infeksjon i øret, eller enda verre en hjernesvulst. Ring veterinæren.

11. Avl.

Overveielser :
Før man i det hele tatt begynner å tenke på å avle rotter, bør man gjøre seg noen nøye overveielser. Hvorfor vil du egentlig avle? Trenger vi flere rotteunger, det er jo stadig mange rotter rundt omkring som trenger nye hjem. Kjenner du nok til rotters biologi, og har du den rette erfaringen når det gjelder rottehold? Tenk hvis rottemor dør, kan du da oppfostre ungene? Har du plass til flere rotter? Har du avtaler med gode kjøpere av rotteungene, eller tar du sjansen på at de kan havne hos hvem som helst (slik de vil gjennom en dyrebutikk)? Har du funnet frem til de rette avlsdyrene? Dette er mange spørsmål å stille seg selv, men det er også viktige ting å ha tenkt igjennom. Kan du helt ærlig si at akkurat dine dyr vil bringe noen gode egenskaper videre, som kan forbedre rottebestanden vår, så er du et stykke på vei. Litt lengre kan du komme ved å lese videre her i faq'en, og ved å se på NTFs avlsveiledning.

Valg av avlsdyr :
Å velge avlsdyrene er en møysommelig prosess. Dessverre er det få avlere, utenom de gode oppdretterne, som holder rede på avstamningen til sine rotter. Har du en rotte som er kjøpt i dyrebutikk skal du være ekstra påpasselig med "kvalitetsstemplet". Men i og med at det finnes så få avlere er det vanskelig, for ikke å si uforsvarlig, å bare avle på rotter med kjent stamtavle. Da vil den genetiske variasjonen fort begrenses. Men det finnes en måte å unngå dette på: Import. Kjøp gode avlsdyr fra en utenlandsk oppdretter, og du vil tilføre verdifulle nye gener til vår lille populasjon. Grunnen til at det er så viktig å vite hvilken avstamning rottene har, er at man da lettere kan forutsi om genene er verdt å føre videre. Man kan se på foreldre, besteforeldre, søsken osv om det ligger noen arvelige sykdommer eller adferdsproblemer i linjene. Man bør ikke avle på rotter hvor noen i slekten har vist aggressive tendenser, spesielt av hannene. Man bør heller ikke avle på rotter i en linje hvor det er hyppig forekomst av myco eller andre sykdommer. Selv om nesten alle rotter har mycoplasmabakterien i kroppen, kan arvelige egenskaper bestemme om man får et sykdomsutbrudd av myco. Velg avlsdyr som er vennlige og tamme, og som ikke har vært syke. Ta rotten straks ut av avl (samt dens søsken og avkom) dersom den blir syk eller blir aggressiv. Pass på at størrelsesforskjellen mellom hannen og hunnen ikke er for stor (med mindre hunnen er størst). Sist, men ikke minst, man bør lese litt om farvegenetikk, også selv om man ikke er ute etter en bestemt farve. Noen farvegener bærer også med seg sykdommer, og noen kombinasjoner kan være dødelige.

Kjønnsmodning:
Både hunner og hanner kan bli kjønnsmodne helt ned til 5-6 ukers alder. Det betyr likevel ikke at man skal avle på så unge rotter. Hunner bør ha tid til å bli utvokste før de får sitt første kull, da de jo skal bruke mye energi på reproduksjonen. Derfor setter mange en "minstevekt" som hunnene skal opp i før de avles på. En god regel er å vente med første parring til hunnen er 5 måneder gammel, men hvis hunnen virker undervektig eller ikke ferdig utvokst bør man vente enda lenger. Hvis en hunn i det hele tatt skal brukes i avl, bør hun få sitt første kull før hun er ett år, og helst enda tidligere. Det kan lettere oppstå komplikasjoner under graviditeten og fødselen jo eldre rotta er. Hun bør tas ut av avl når hun er ca 18-20 mnd, eller før, hvis hun begynner å gå ned i vekt eller virker sliten. En hann trenger ikke å parres tidlig for at det ikke skal oppstå komplikasjoner, og han trenger heller ikke å tas ut av avl så lenge han selv frivillig bedekker hunnene. Hannenes adferdsmønster endrer seg gjerne når de blir voksne, og det er en god ide å vente til hannen er ca 1 år før man bestemmer seg for om han skal inngå i avl. Da rekker man å se om han har uønsket adferd, og man ser også om han holder seg frisk og rask.

Parring :
Hunnen og hannen trenger som oftest ikke å gå sammen mer enn et døgn. Følg med dem, slik at det ikke blir slossing. Hvis hunnen ikke aksepterer hannen, så prøv igjen om 1-2 dager. Hunnene er brunstige ca hver fjerde dag, og brunsten varer i opptil ett døgn. Når en brunstig rottehunn møter en hann, vil hun legge seg flat på magen og "vibrere" i hele kroppen, og vifte med ørene. Dette er et signal til hannen om at hun er parringsklar. De parrer seg ofte mange ganger, men følg med slik at hannen ikke jager hunnen omkring og tvangsparrer henne. Går det hele rolig for seg (eller du ikke er helt sikker på om de har parret seg) kan du la hannen bo hos hunnen i opp til en uke. Lenger enn det er ikke tilrådelig, da det blir vanskelig å vite hvor lenge hun går drektig. Hannen må ikke under noen omstendigheter få bo sammen med hunnen når hun føder eller mens hun har unger. Hun kan bli drektig igjen allerede samme dag som hun har født, men hun trenger å bruke energien på å amme de nyfødte ungene. Det bør gå en periode på minimum 3 mnd etter at ungene er avvent før hunnen parres igjen, slik at hun får bygget opp nye energireserver.

Næring :
Under og etter graviditeten bør hunnen få proteintilskudd, og ellers "litt ekstra" av alt. Husk at hun i tillegg til å holde sin egen metabolisme (og immunforsvar) ved like skal produsere opptil 20 fostre, og hun skal ha overskudd til å produsere næringsrik melk til dem alle sammen. Nyfødte og voksende rotteunger skal også ha et høyere proteininnhold i kosten, så kosttilskudd er viktig for å produsere friske avkom med sterk motstandsdyktighet mot ytre påvirkninger. I tillegg til å gi den sedvanlige rotteblandingen bør man supplere med for eksempel egg, kattungefor, rent kjøtt, mais, solsikkefrø, nøtter osv.

Graviditet og fødsel :
En rottehunn går drektig i 20-24 dager. Hun kan godt bo sammen med andre rottehunner i denne perioden, men de siste dagene før fødselen bør hun flyttes over i et eget bur hvor hun har mulighet for å bygge rede av for eksempel strimlet papir, tøystykker, bomull o.l. Hun skal ha ro og fred, og mulighet for å gjemme seg helt bort så hun føler seg trygg. Det er lett å se når det er like før hun skal føde, hun ser ut som om hun har svelget en tennisball! Hun kan holde tilbake fødselen dersom hun ikke føler seg trygg på omgivelsene, men hvis det går langt over 24 dager uten at noe skjer bør hun tas med til dyrlege som kan sette fødselen i gang, eller evt ta ungene med keisersnitt. Gjennomsnittlig antall unger i ett kull er 10-12, men de kan få fra 2 til 22 på en gang. Det aller vanligste er at alle ungene blir født med kort mellomrom, men bare i de siste par måneder har jeg hørt om to tilfeller der en "attpåklatt" ble født en uke etter de andre. Dette skyldes sannsynligvis en defekt hos hunnen, og inntil videre undersøkelser er gjort vil jeg ikke anbefale å avle videre på en hunn hvor dette har skjedd, eller på hennes avkom. Når fødselen går i gang, klarer som regel rottemor alt selv, og det er viktig å bevare roen og la henne få fred. Men følg med hvis du kan, og vær parat til å løpe til dyrlegen dersom fødselen går i stå, og hunnen lider. Mens du venter på at alle ungene skal bli født (fødselen varer som regel 1-2 timer) kan du ta en kikk på Bellarattas flotte side om ungenes utvikling dag for dag.

Amming/mat :
Rottemor finner som regel selv ut av å amme ungene, og hun lytter til pip og skrik fra de små for å finne ut hvem som er sulten. Har hun veldig mange unger, hender det at hun deler dem opp i to grupper og går vekselvis mellom dem. Da kan det være til stor hjelp å ha en ekstra hunn sammen med henne hvis hun tillater det. Denne reservemoren kan tilogmed få melk i pattene, og oppfostre endel av ungene som om de var hennes egne. Men vær påpasselig, hunner kan også "stjele" unger uten at de har melk, da må du sørge for at alle får mat! Om nødvendig kan du gi dem melkeerstatning (spør dyrlegen). Når de er ca 12 dager gamle er det på tide å begynne å venne dem til annen mat, samtidig som de får lov til å die mor. Soyamelk, barnegrøt og annen flytende/halvfast føde er bra. Etterhvert begynner de også å spise vanlig rotteblanding, og tennene styrkes. Husk at de skal ha et høyere proteininnhold i maten enn voksne rotter, til de er ferdig utvokste. Fra de er 20-22 dager gamle vil mor amme dem sjeldnere, og de avvennes helt.

Håndtering :
De første dagene etter fødselen er det vanskelig å ikke forstyrre, man vil jo gjerne se hvor mange som er født, og at alle spiser og har det bra. Men vær forsiktig, hvis du merker at rottemor ikke liker det, så hold fingrene unna. Som regel klarer hun alt selv, og det har ingen hast med å få vite antall og kjønn ennå. Mange oppdrettere anbefaler å vente til ungene er 8-9 dager gamle før man håndterer dem. Vil man veie dem regelmessig (for eksempel hvis det er et stort kull og man vil være sikker på at alle får nok å spise) skal det foregå så raskt som mulig, og ungene skal rett tilbake til mor etterpå. En nyfødt rotte veier 5-6 gram, og de øker vekten med litt over 3 gram pr dag(!), til de begynner å spise fast føde (ca 45 g). Når rottene begynner å åpne øynene og blir oppmerksom på verden rundt seg er det viktig at de blir håndtert ofte, slik at de blir vant til mennesker samtidig som de føler seg trygge på omgivelsene. Men husk at rotteunger ikke selv kan produsere nok kroppsvarme før de er gamle nok til å reise hjemmefra. Rotteungene kan godt bo sammen med mor og andre hunner fra de begynner å spise fast føde.

Nye hjem :
Rottene er klare til å flytte til sine nye hjem når de er ca 5 uker gamle, litt avhengig av hvor godt utviklet de er og hvor mye de har vokst. Ved 5 uker skal også hanner og hunner skilles, og bo i separate bur. Rottemor skal ha fred, og gjerne litt ekstra næring i ennå noen dager til. Hun gleder seg nok til å komme tilbake til "flokken" sin, og slippe litt for ungemaset! Man kan med litt trening se forskjell på hunner og hanner på helt nyfødte unger, men ved 5 ukers alder er det iallefall ingen tvil. Hannens testikler begynner å vises allerede fra han er 20 dager gammel, selv om noen blir både 7 og 8 uker før testiklene har falt helt ned. Nå er det også du skal være ditt ansvar bevisst og bare gi ungene til folk du vet kan gi dem gode hjem. Skriv en liste eller en "mini-faq" som du kan sende med rottekjøperne hjem hvis de er førstegangs-rotteeiere. Selg ungene bare i par av samme kjønn, eller til noen som har rotter av samme kjønn fra før, så unngår du at rottene ender opp som ensomme, triste dyr. Selg ikke til barn, med mindre foreldrene tar det hele og fulle ansvaret for dyrene. Gjør en avtale med kjøperne at du blir kontaktet og har førsterett på gjenkjøp dersom de av en eller annen grunn må skille seg av med rottene. Og hold gjerne kontakten med kjøperne, det er jo bare hyggelig :)

12. Linker til andre rottesider.