Heidis RotteFAQ

Mycoplasmose hos rotter
Artikkel til Rottenets e-brev, mars 2002.

De vanligste symptomene på sykdom hos tamrotter er snufsing, nysing, pipende/hvesende lyd fra lungene, og rennende nese og øyne (ofte rødfaget, det er ikke blod, men porphyrin, en naturlig bestanddel i rottenes "slim"). Årsakene til disse luftveisplagene kan være mange, men veldig ofte finner man en bakterie kalt Mycoplasma pulmonis, en eubakterie uten cellevegg, tilhørende gruppen "mollicutes" eller mycoplasmaer. Luftveisinfeksjonene er ikke nødvendigvis i første omgang et utslag av at bakterien er til stede, men blir rottene først forkjølet eller svekket av annen sykdom vil myco ofte sørge for at sykdommen blir langt mer omfattende, og det kan i verste tilfelle ende med lungebetennelse og død.

Myco er veldig smittsomt, det kan smitte både via luft, seksuelt, gjennom morsmelk og direkte fra mor til avkom under graviditeten. Det kan også smitte fra rotte til rotte via oss mennesker ved berøring, og bakteriene kan finnes i våre egne øvre luftveier (i nesen), selv om vi selv ikke kan utvikle sykdom. Derfor antar man at de fleste kjæledyrrotter er infisert med myco. Hos unge rotter ses vanligvis få symptomer, men etter hvert som de blir eldre kan man finne en hel rekke symptomer som gjør seg gjeldende i større eller mindre grad: De før nevnte typiske tegn på forkjølelse, tung eller hurtig pust, hoderisting, rotten gnir seg i øynene og ørene, vekttap, redusert reproduksjon, pjusket pels, eller at hodet holdes på skakke. Ser man noen av disse tegnene kan det skyldes myco, men det er en del andre sykdommer som kan gi lignende symptomer. Bakterien finnes først og fremst i de øvre luftveier (nese, svelg, mellom- og indre øre, luftrør), i utviklede stadier også i lungene, og noen ganger genitaliene. Hvis man vil være helt sikker på at myco er årsaken til en sykdom, må man ta prøver fra luftveiene og dyrke en mikrobiologisk kultur. Slike ting gjøres hos et serumlaboratorie, og kan være ganske kostbart. Ved en obduksjon av rotte som er død av myco vil man typisk finne skader, byller og betennelser i nese- og øreganger, luftrør, og lungevev. De fleste rotter lever lange, lykkelige liv uten å plages nevneverdig av bakterien. Det er mange ting som spiller inn på om man får et utbrudd av myco. Rottens generelle helsetilstand, hvilket miljø den lever i (inkludert næringstilgang), om den er genetisk disponert for bakterien eller andre sykdommer, om det er en hann eller hunn (hanner sies å være mer mottagelige for alvorlige sykdommer som følge av myco), eller om rottens immunforsvar blir svekket på grunn av andre sykdommer. Det siste er kanskje den mest vanlige grunnen til at en mycoinfeksjon blusser opp, spesielt hvis rotten får en vanlig forkjølelse. Rottene blir forkjølet på samme måte som vi, de blir infisert av luftbårne virus eller forskjellige streptokokk-bakterier. I og med at forkjølelser ofte angriper de samme områdene som myco kan det være vanskelig å skille mellom disse to sykdommer, men behandlingen er stort sett den samme, så det er heller ikke så viktig. Andre sykdommer som kan få myco til å blusse opp er for eksempel Sendai-virus, ciliebakterier, eller coronavirus.

Hva kan man så selv gjøre for å forhindre et utbrudd? Det viktigste er å unngå alle påvirkninger som kan gjøre rotten forkjølet. Trekk og kulde, store temperatursvingninger, stress osv må begrenses. Men selv om trekk skal unngås må man ikke glemme at rottene skal bo i et godt ventilert rom. Strø/bunnmateriale og redemateriale skal skiftes så ofte at ammoniakknivået holdes på et minimum, husk at rottene store deler av tiden vandrer rundt i sin egen urin. Høyt ammoniakknivå har vist seg å være medvirkende årsak til at en mycoinfeksjon kan blusse opp. I denne sammenheng skal man også huske på å ikke ha for mange rotter sammen i et for lite bur. Det har blitt diskutert mye om hviken type strø som egner seg for rotter og andre gnagere, og igjen skal det nevnes at gasser fra strøet skal minimeres, husk at fenoler fra gran og furu påvirker immunforsvaret. Riktig kosthold vil styrke rottens generelle helsetilstand, spesielt A- og E-vitaminmangel kan føre til økt risiko for mycoinfeksjon.

Når bør man søke dyrlege? Jeg sier alltid at det er bedre å gå en gang for mye enn en gang for lite. Har man skaffet seg et levende dyr bør man også være sitt ansvar bevisst. Selvfølgelig mener jeg ikke at man skal løpe av gårde til dyrlegen med det samme man hører et lite nys, men hvis rottene nyser flere ganger daglig, hvis nysingen vedvarer i flere dager, hvis det renner fra nese eller øyne, eller hvis man hører hvesende eller pipende lyd når rottene puster, er det på tide med en legesjekk. Mange er redde for at hvis man medisinerer med antibiotika vil bakteriene utvikle resistens. Vanligvis skjer ikke dette etter en enkelt behandling med antibiotika, men heller hvis man gir flere korte behandlinger, eller ved vedvarende behandling. De vanligste typer antibiotika man bruker mot myco i Skandinavia er Baytril (aktivt stoff: Enrofloxacin) og Vibramycin (aktivt stoff: Doxycyclin). Vanligvis er en av disse nok til å fjerne symptomene, men ved særlig hardt angrepne dyr eller langvarige symptomer er det effektivt å bruke begge samtidig. Mange spesialister sier at myco aldri lar seg fjerne helt, men jeg er ikke helt sikker på om dette holder stikk lenger. En type antibiotika kalt tilmicosin har vist seg å være mer effektiv mot myco enn de vanlige antibiotika, men kan ikke gis oralt. Det har også vært påvist økt resistens mot myco i rotter som har vært infisert med Sendai-virus, og en samlevaksine (for mennesker) som ble testet på rotter viste seg å også beskytte mot myco. Nå er hele genomet til M. pulmonis kartlagt, og det bringer ny informasjon om bl.a. bekjempelse. Så kanskje det er nytt håp for de søte små, jeg kommer i alle fall til å holde øye med den nye forskningen.

Tilbake til FAQ