![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Tidligere kullKull 1: Squeakers Discworld, 01.05.2004
Vektskjema
Dagbok: Fødsel og oppvekst Sukhothai fødte i løpet av natten eller morgentimene 1. mai. Jeg talte 10 unger, ingen dødfødte. Suk var rolig og avslappet. Ungene er store, gjennomsnittlig vekt dag 0 var 5.6 gram, og allerede neste dag var flere av ungene godt over 7 gram. Jevnt og fint kull størrelsesmessig. 3 hanner, alle rex, en mørk og to lyse. 7 hunner: 1 mørk standard, 1 mørk rex, 3 lyse standard, 2 lyse rex. De mørke forventes å bli agouti eller sorte, alle berkshire eller self. De lyse forventes å bli himalaya. Dag 3 (04. mai): En av hannene veier 11.3 gram! Hvordan klarer de å legge på seg så fort?! Dag 5: Det er ganske klart at det er to forskjellige mørke typer. Sikkert agouti og black? Det undrer meg at det er så skjev fordeling i kullet - 3 hanner og 7 hunner, 3 mørke og 7 lyse, to svarte og en agouti? Sannsynlighetsregning er rare greier... Dag 8, nye bilder. Ungene er utrolig søte! Og jeg har såvidt begynt å holde de litt mer, og prøve å la dem venne seg til meg. Sukhothai synes det er greit. Gjennomsnittlig vekt er nå på 16.8 gram. Minste (agouti rex hunn "I") veier 15.0, og største (himalaya standard hunn "F") veier 18.4 gram. Dag 11, nye bilder. Ungene er veldig aktive nå, og kryper gjerne rundt omkring inne i buret. Ser ofte at de sitter og pusser seg forsiktig, eller klør seg litt med bakfoten. De piper ikke så høylytt mer, kun hvis mor går sin vei midt i måltidet. Sukhothai henter de ikke lenger fra meg hvis jeg tar de ut, og bruker mer tid selv utenfor buret nå. Hun liker å ligge under skjermen min og følge med når jeg skriver. Dag 12: Seks av ungene har åpnet øynene! Da jeg kom og så til dem i morges satt den ene lyse jenta og kikket ut på meg. Noe så søtt har jeg aldri sett før! :) :) Dag 18: Litt treig med oppdateringer, men de siste fire ungene åpnet øynene dag 13. De vokser ikke fullt så fort lenger, og mor bruker mindre tid hos dem, hvertfall på dagtid. Da vil hun helst ut og sitte med meg. Lee er kommet inn som selskapsdame, og koser seg med ungene. De er veldig aktive når de er våkne, men sover fortsatt mye. Vi har vært på utflukt til nabokontoret, og de gjorde stor lykke der. De var nysgjerrige på de nye lydene og luktene, og utforsket sofaen og de nye personene. Menyen er nå utvidet fra å kun inneholde morsmelk, til å også omfatte morsmelkerstatning (NAN), babygrøt, kattunge-våtfor, yoghurt, vannmelon, frokostblanding og litt forsiktig gnaging på RM3. Dag 26: Ungene er nå ekte små rotter! De henger i sprinklene på buret så snart jeg nærmer meg, og de spoinker glade rundt når de får komme ut. De undersøker alle nye ting med stor nysgjerrighet, og litt forsiktighet. De klatrer rundt overalt, og sitter gjerne på skulderen min (eller midt på tastaturet) mens jeg jobber. Dessverre oppdaget jeg lus på de voksne hannene mine hjemme (igjen! sukk!), så noen ekskursjon hjem for å hilse på dem blir det ikke snakk om ennå. Jeg sjekker pelsen på ungene, Sukhothai og Lee hver dag, men har ikke funnet noe som tyder på at de er infisert, og de mest sannsynlige "syndebukker" var innom etter at Lee hadde flyttet opp på kontoret. Likevel vil jeg unngå kontakt med andre rotteiere og rotter til jeg er helt sikker på at vi er kvitt problemet. Dag 29: Stadig ingen tegn til lus hos "kontorrottene", heldigvis! Hjemmerottene får 3. og avsluttende behandling i morgen, så da blir det besøk fra de små. Er spent på å se hvordan Koala tar imot ungene sine. Dag 33: Ungene var hjemme på visitt i dag, og det var stor stas! De hadde det fryktelig travelt med å undersøke alt det nye. De fikk møte Ida i buret hennes, men hun syntes nok det var litt vel mye styr med de små. Alle skulle jo henge i pelsen på henne på en gang! Usj! Så fikk de løpe på gulvet sammen med Koala og Domino. Domino syntes også at det ble litt mye, så han rømte fort tilbake til buret, men Koala løp rundt og vasket på dem, lekte med dem og koste seg skikkelig. Mon tro om han vet at det er hans egne unger? Dag 34: Hunner og hanner ble skilt i dag. I morgen flytter Sukhothai hjem igjen til Henrik sammen med Tannfeen, mens Serafine og Diamanda flytter til Ann-Kristin på søndag. Resten forsvinner også sakte men sikkert etterhvert, og det blir tomt og stille! Heldigvis blir lille Catroaster ("Mopp") værende igjen på permanent basis som selskap til Koala og Domino. Dag 40: Til alle dere som har ventet spent: Nye bilder! Disse er tatt over en periode på 5 dager. Fortsatt bor Anitas to hanner her (sammen med Koala, Domino og Moppen), og Marie, Agnete, Ki og Roses hunner (sammen med Ida og Lee). Oppdateringer etter utflytting: 29.07.2004: Koala måtte avlives fordi han ble lammet i beina. Det skjedde ganske raskt, i løpet av to uker var han ikke i stand til å hverken gå eller å holde mat. Han ble obdusert, og det ble konkludert med aldersbetinget hjernesvinn. Dette er visst ikke så uvanlig hos gamle rotter. De andre organene (nyrer, hjerte, lever, lunge) var fine, alderen tatt i betraktning, så det er jo positivt. Jeg tror ikke det er noen grunn til bekymring med tanke på videre avl, da Koala var godt over to år, og hadde hatt et langt og godt liv uten sykdommer. Lengre ut i slekten har det også forekommet endel problemer, men foreløpig er det ikke noe som tyder på at det vil påvirke dette kullet. De som velger å avle videre på kullet må likevel være klar over hva som finnes av mulige problemer, for å evt. kunne se sammenhenger. Derfor vil jeg også skrive om forhold som ligger lengre ut i linjene på mine sider. Denne infoen finner du her. 05.09.2004: Ungene er nå 4 mnd gamle. Jeg har bare hørt positive ting om dem fra alle kjøpere, ungene er sosiale og glade, har funnet seg godt til rette i sine respektive hjem og flokker, og virker generelt som svært "oppegående" små dyr som gjerne vil ut og ha litt kontakt med omverdenen. Jeg tror det er stort potensiale for å lære dem noen gode triks, eller litt agility! Vektmessig har hannene blitt noen små kjemper (rundt 400-440 gram), hunnene litt mer beskjedne. Cripsy (Sacharissa) viste seg å være den minste av hunnene, kun 240 gram da hun flyttet hjemmefra i slutten av august. Forhåpentligvis klarer Rose å fore henne skikkelig godt opp ;) Noen få opplysninger til ettertanke har det likevel kommet, for dere som vil avle videre på dette kullet: Mesh hadde et par dager med "snufselyder" i sommer, men det gikk helt over uten medisin. God lufting gjorde underverker. Elenor snufset litt (en dag), men som med Mesh gjorde god gjennomlufting susen. Jeg tror ikke at disse tilfellene tyder på noe dårligere immunforsvar enn normalt hos ungene. 01.01.2005: Halvårs-evalueringen ble gjennomført og alle hadde bare positive ting å si om rottene. Squeakers Elenor of Tsort er den eneste foreløpig som har blitt brukt i avl, og det blir spennende å følge med hennes ungers utvikling. Oppsummering av halvårs-evalueringen finner du her. 27.01.2005: Blenda (Serafine) og Blackie (Diamanda) måtte dessverre flytte fra Ann-Kristin. Nå bor de på Moss, og trives veldig bra der. 08.03.2005: Blackie (Squeakers Diamanda Tockley) er dessverre død. Hun lå død i buret om morgenen, og det er usikkert hva hun døde av. Det kan se ut som om hun har satt seg fast og blitt klemt ihjel eller kvalt. Hun blir obdusert. 18.03.2005: Obduksjonen viste at Blackie faktisk hadde sultet ihjel. Hun veide kun 178 gram (normalt 265 gram) ved obduksjonen. Etter lang samtale med eieren om matvaner og fortyper og sånn, så tror jeg ikke det har vært for lite tilgang på riktig mat. Det ble også funnet sår på magesekken, så muligvis har hun hatt en tarmsykdom eller skade på magesekken som har gjort at den maten hun har spist ikke har blitt tatt opp. Det ble ikke funnet noe på leveren, hvilket tyder på at det sannsynligvis ikke har vært et virus eller annet aggressivt. Lunge og nyrer var også helt fine. 10.04.2005: Jeg ser veldig mye positivt i Blenda (Squeakers Serafine Yellowfang) nå. Hun har gått opp til 320 gram, uten å være fet, og har fått den blankeste fine myke pelsen du kan tenke deg. Det er utrolig hvor stor betydning riktig foring og et stabilt miljø har å si for helsen. Da Snipp kom hjem med 7 unger (21 dager gamle), godtok hun både Snipp og alle ungene med det samme. Snipp var ganske desperat etter å bli groomet litt og få litt voksen-rotte-kontakt, så selv om de to aldri hadde møttes før, gikk Snipp rett inn i buret og la seg flat for Blenda. Hun besvarte med å vaske og stelle pelsen hennes, og så sov de tett sammen i hengekøyen. 09.07.2005: Jeg mangler fortsatt noe småtteri til 12-mnd-evalueringen på Discworld-kullet, men vil fylle inn etterhvert som jeg får opplysninger. Utdrag fra evalueringen finner du her. 27.11.2005: Cripsy har flyttet hjem til oppdretter (meg) etter at Rose måtte omplassere endel av sine rotter. Hun ble tatt veldig godt imot av Snipp, som har savnet selskap etter at gamlingene måtte forlate oss. 02.04.2006: Omsider er utdrag fra 18-måneders-evalueringen kommet online og kan leses her. Dessverre har tre til av de små forlatt oss, Emberella i februar, og Leo og Blenda i mars (etter evalueringen). Mesh er blitt en gammelrosa skallet fyr, som bor midlertidig sammen med Mopp etter at Leo ble borte. Resten av gjengen henger med ennå, og kanskje får Mopp lov til å bli far om ikke lenge. Det fantastiske temperamentet som dette kullet har oppvist må få gå videre, selv om det er med en liten smule risiko på grunn av sykdomsfrekvensen. Mopp har tross alt aldri hatt en eneste sykedag, så vi håper at det betyr at han fikk alle de gode helsegenene! :) Send meg gjerne en mail dersom du har spørsmål eller kommentarer til parringen. Copyright Heidi Sjursen Konestabo, 2002-2007 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||